CIborg bloggen til en ung voksen CI-bruker

Det tok litt tid å ta inn alt. Det var min hørselslege som hadde søkt om CI for noen år siden selv om jeg var ambivalent til en slik “destruktiv” operasjon. Min vage plan var at dersom jeg fikk ja til CI, så ville jeg vurdert det om noen år. Kanskje. På grunn av diagnosen Pendred var det plutselig ikke lenger et valg om hvis, men når jeg skulle innoperere CI.

Omtrent alle jeg snakket med anbefalte meg å få meg CI så fort som mulig. Jo yngre hjernen din er, jo lettere og raskere kan den omprogrammeres. Legene på sykehuset anbefalte meg å operere meg så fort som mulig før jeg mistet mer av hørselen min. Dermed hadde jeg mer tid på å bli vant til lyden, og ville fortere få utnytte av det. Da jeg møtte opp på Rikshospitalet etter en måned, tidlig i januar 2008, hadde jeg egentlig ikke kommet frem til noe klinkende klart svar. Alt var fortsatt en tåke av argumenter for og mot. Men jeg signerte og sa ja takk til operasjon.

Jeg fikk time til operasjon allerede 20 dager etter at jeg signerte ja takk til CI.

Bestemme hvilket øre

Man må selvsagt bestemme seg for hvilket øre man ønsker CI på. For voksne (over 18 år) får bare CI på ett øre ifølge den norske loven! Spedbarn som blir født døve og får godkjent CI av sine foreldre, blir operert på begge ørene samtidig. Om du er under 18 år, kan du få CI på begge ører med noen års mellomrom. Men voksne får da kun operert ett øre, men har mulighet til å søke om å få CI på det andre øret etter noen år, om man har god nok grunn. Dette var overraskende nyheter for meg, og jeg synes det var helt vanvittig. Men sånn er det visst.

For noen er valget av øre et enklere valg, det er vanlig å høre dårligere på det ene øret. CI-teamet vil vanligvis operere det øret du hører dårligst på, og overlegen vil vanligvis foreslå hvilket øre han vil ha operert. I mitt tilfelle hadde jeg et veldig likt hørselstap på begge ørene, så det var ikke så veldig viktig. Men når overlegen ville operere det øret jeg opplevde å høre best med, gikk jeg imot hans anbefaling og ba om å få operert det andre øret.

Bestemme CI-produsent

Før operasjonen må du også velge type CI-apparat du ønsker deg. Dersom du allerede har et implantat på en side, vil du få den samme typen som du allerede har. Jeg fikk valget mellom 3 produsenter: Opus (fra Med-El), Harmony (fra Advanced Bionics) og en eldre modell fra Cochlear (Dette var rett før den nye Nucleus Freedom kom på markedet). Du får operert inn produsentens nyeste apparat og implantat. Kontaktpersonen din fra CI-teamet vil vise deg alle tre apparatene og implantatene så du kan se, ta på og til og med prøve bak øret. Men selvfølgelig kan du ikke prøve lyden, så du må her basere valget på apparatets funksjoner og muligheter.

På det tidspunktet hadde både Med-El og Medisan ikke kommet med noen nyere modeller, så jeg bestemte meg ganske fort for Advanced Bionics sitt Harmony-apparat. Amerikanske Bionics er ganske ny på markedet og det mest avanserte, og for tiden tilbys den ikke til spedbarn.

Hovedgrunnen til at jeg valgte dette apparatet var at den hadde, i motsetning til de to andre CI-apparatene, en god batteriløsning. Bionics-apparatet bruker et oppladbart batteri, og det følger med fire stk batterier og en lader. Jeg synes det var mye lettere, miljøvennlig og ikke minst mye mer økonomisk enn å kjøpe og skifte tre store engangs-batterier annenhver dag.

I tillegg hadde apparatet en avansert mulighet for å fordele lyden fra de 16 elektrodene til 120 frekvenser istedet for bare de 16, 21 eller 24 som hos de andre produsentene. Denne innstillingen skulle gi et bedre lydbilde for musikk og støyende situasjoner.

Bionics-apparatet har derimot ikke fjernkontroll, volumhjulet og programbryteren sitter på apparatet bak øret. Til syvende og sist var apparatet også den minste, letteste og dermed den mest behagelige å ha hengende på øret.

Neste fase: Å få CI: CI-operasjon.