CIborg bloggen til en ung voksen CI-bruker

Det skjedde store forandringer på lyden de første dagene. De første timene etter at lyden ble skrudd på hørtes alt ut som bjeller. Alle stemmer oppfattes også som veldig lyse, selv den dype mannestemmen til min lydtekniker. Jeg klarte å høre bokstaven “s”, noe jeg aldri har hørt før, men stort sett oppfattet jeg alt som vokaler. Jeg var (selvfølgelig) ikke i stand til å forstå lydene og særlig tale de første dagene, så jeg var helt avhengig av høreapparatet på det andre øret. Men det er lurt å prøve å ha bare CI-apparatet på så mye som mulig for å virkelig kunne høre lydene og venne seg til dem.

I løpet av de neste dagene opplevde jeg at jeg hørte bedre i enkelte situasjoner sammenlignet med høreapparat, selv om lyden ikke var helt forståelig ennå. For eksempel kunne jeg allerede andre dagen mye bedre skjelne mellom stemmer fra folk som satt i en t-bane og bråket fra selve t-banen. Og jeg kunne også skjelne lyder fra ekko, når jeg var i en gang eller et sted med mye ekko. Enda bedre var det at jeg hørte mye mindre ekko, og mye mer av selve lyden som skaper ekkoet, som stemmer og fottrinn. Dersom jeg skrudde på høreapparatet for å sammenligne, hørte jeg bare ekkoet. De neste dagene etter lydpåsettingen ble også stemmene mye mørkere. Heldigvis hørtes menn nå ut som menn.

Under justeringene av CI-apparatet ble det klart at jeg ikke kunne høre de 4-5 lyseste (i diskant) elektrodene. Når lydteknikeren sendte ut lyd i de frekvensene oppfattet jeg dem ikke som lyd, men som trykk i hodet. Dette er vanlig for sterkt tunghørte som alltid har vært døve på diskanten eller bassen, og det tar litt tid før man kunne oppfatte lyd i de områdene. For at det skulle blir mer behagelig fikk jeg et program hvor de 4 mest diskante frekvensene ble ekskludert. Noen dager senere oppfattet jeg lyd på den dypeste av de mest diskante frekvensene, inkluderte den i programmet, og slik gikk det i noen uker til jeg oppfattet lyd på alle frekvensene.

De første dagene av lydpåsettingen fikk jeg programmert inn Bionics særegne program som fordeler de 16 elektrodene over til 120 frekvenser, men det var for tidlig til å høre noen tydelig forskjell (les mer om HiRes ® Fidelity 120). Etter noen uker viste det seg at lydteknikeren hadde tatt feil av programmene (med vilje eller ei?) så det viste seg at det programmet jeg likte best og oppfattet mest med var den med 120 frekvenser, ikke 16 frekvenser. Det programmet har jeg brukt siden.

Det bør forresten nevnes at jeg ble sterkt plaget av tinnitus (øresus) fra første dag med lyd på CI-et. Tinnitusen vedvarte selv etter at jeg tok av CI-apparatet, og gjorde at jeg hadde vanskelig for å sove. Morgenen etter var den borte, men etter noen timer med CI-apparatet, begynte tinnitusen igjen. Til tider var den så høy at den forstyrret for lydene jeg prøvde å høre, og tinnitusen “lurte” meg stadig vekk til å tro at jeg hørte lyder. Jeg søkte etter informasjon og fikk vite av de jeg snakket med at tinnitus ikke var så vanlig med CI, om enn bare en periode etter lydpåsetting. Folk flest som sliter med øresus blir vanligvis kvitt det når de får CI, fikk jeg vite. Lydteknikeren som hadde ansvaret for meg lurte på om det kanskje var fordi jeg stimulerte hørenerven på steder den aldri har blitt stimulert før. Han hadde hatt én pasient tidligere som fikk vedvarende tinnitus, og vedkommende valgte det samme CI-apparatet som meg. Jeg ble ganske frustrert og bekymret for at jeg ikke ville bli kvitt øresus, et problem jeg aldri har hatt før. Heldigvis hadde jeg mindre tinnitus etter en-to uker, og etter ca. fire uker hadde jeg aldri tinnitus igjen.

Ukene gikk med flere lydopplevelser jeg ikke har opplevd før: Jeg hørte museklikk, at mobilen vibrerte på et bord et stykke unna meg og jeg forstod endelig hvordan hørende kunne oppfatte hvisking. Musikk var jeg for redd til å prøve meg på, ennå. Lyden av tale forandret seg fra bjeller til “vræ vræ vræ”-lyder, så jeg var fortsatt avhengig av å ha på høreapparat for å forstå tale.