Innlegg med stikkordet bilder

Å få CI: CI-operasjon

Du får beskjed om å komme på sykehuset dagen før operasjon. Hvis du ikke bor i samme by som sykehuset, blir du da lagt inn og sover på sykehuset natten til operasjonen. Denne dagen skal du snakke med legen som skal operere deg samt anestesilegen, og fyller ut skjema med informasjon om deg selv, kontaktperson, faste medisiner, eventuelle sykdommer du har hatt og allergier. Jeg anbefaler sterkt å ha med noe å lese da denne dagen innebærer utrolig mye venting! Jeg tilbrakte selv 6 timer på sykehuset, og minst 5 av timene på venterommet. Fordi jeg bodde like ved sykehuset reiste jeg hjem og måtte faste fra kl. 0:00.

Neste dag møtte jeg opp sulten, trøtt og smånervøs på sykehuset kl. 7 om morgenen. Heldigvis var min gode venn Kim med meg, og han ville bli til etter operasjonen så jeg ikke måtte gjennom alt alene. Etter en god del venting ble vi tatt med inn til rommet mitt, et rom jeg skulle dele med en annen kvinne som også skulle få innoperert CI idag. Hun var allerede på vei til operasjon når vi kom inn i rommet, og jeg var nestemann.

Sykepleieren vil med en gang barbere hodet ditt – et område på to tommer bak og to tommer over øret. Det var faktisk først når jeg så det barberte området i speilet at det gikk opp for meg at jeg faktisk skulle CI-opereres. Etterhvert skiftet jeg til en pyjamasskjorte som var utdelt av sykehuset og la meg i sykehussengen. En time før jeg skulle rulles inn fikk jeg smertestillende og beroligende piller av sykepleieren. Det tok ikke lang tid før jeg sovnet, og ble vekket av at sykepleieren som sa at det nå var min tur. Hva som skjedde etter det husker jeg ikke, så døsig var jeg. Det neste jeg husker er at jeg ble rullet inn i et rom med en flat seng i midten og mange mennesker som stod rundt. Jeg husker at sykepleierne tok fra meg dyna og at jeg ikke var så glad for det, før jeg ble bedt om å skubbe over til operasjonssengen. Øyeblikkelig fikk jeg en maske over nesa og munnen og jeg kjente at noen bedøvet hånden min for å sette inn venoflon/drypp. Etter et par sekunder var jeg helt borte.

Jeg våknet på oppvåkningssalen og hadde det ganske så behagelig. Jeg hadde ingen smerter og var døsig og lykkelig som etter en god natts søvn. Alle sykepleierne var klar over at jeg ikke kunne høre, så all kommunikasjon skjedde gjennom å skrive på lapper. Operasjonen hadde gått helt fint, og alle elektrodene fungerte. En audiotekniker vil alltid være tilstede under en CI-operasjon for å sjekke at alle elektrodene og implantatet fungerer som det skal. Etter ca. en time på oppvåvkningssalen ble jeg rullet tilbake til rommet mitt.

Det er uvanlig for CI-opererte å oppleve noe særlig smerter etter operasjonen, bortsett fra litt heshet etter slangen man har hatt i halsen under operasjonen. Vanligvis er man så oppegående at man kan dra hjem dagen etter operasjonen. Mange opplever heller ingen smerte den påfølgende tiden. Jeg anbefaler veldig å ordne permisjon fra studier eller jobb – særlig de første ukene etter at man får satt på lyd. Selv hadde jeg ordnet et halvt år sykepermisjon fra studiet mitt. Jeg var heldig med timingen til operasjon og vårsemesteret til universitetet – jeg hadde fri i minst tre måneder etter lydpåsetting.

Dessverre var jeg litt uheldig og fikk en del smerter utover operasjonsdagen, og jeg fikk vite at det blødde en del fra såret. Sykepleierne la en ny bandasje og ga meg morfin for å dempe smerten. Jeg sov mesteparten av dagen, og tidlig neste dag fikk jeg blant annet snakket med legen som opererte meg. Kontaktpersonen fra CI-teamet kom også innom og ga meg en del papirer, blant annet et ID-kort for implantatet og en CI-startpakke. Ikke lenge etter reiste jeg hjem, selv om man vanligvis har muligheten til å overnatte på sykehuset en natt til.

Jeg fant også ut at jeg hadde mistet smaken på venstre halvdel av tunga og antakelig luktesansen i det venstre neseboret (jeg opererte det venstre øret). Hørenerven ligger nemlig mellom to andre nerver, smaksnerven og nerven som styrer halve ansiktet. Legene prøver selvfølgelig å unngå å komme borti ansiktsnerven, da kommer de heller borti smak- og lukte-nerven, så midlertidig tap av smak og lukt på den opererte siden er vanlig. Det var imidlertid usikkert om det var permanent eller ikke.

Man får ikke apparatet og satt på lyd på CI-et før minst 5-6 uker etter operasjon. Implantatet og såret må gro ordentlig før man kan bruke en magnet bak øret. I denne perioden før lydpåsetting er man avhengig av å bruke det andre øret. Jeg har hørt at noen få kan få en liten utbytte av å bruke høreapparatet på det opererte øret, men for min del hørte jeg bare lav, irriterende støy. Det var på tide å legge fra seg det venstre høreapparatet for godt.

Arret ca 1 uke etter operasjon

Den første uka etter operasjonen nærmest spiste jeg smertestillende og var ikke noe særlig oppegående på grunn av smerter. Heldigvis ble jeg mye bedre etter ca. en uke. Man kan ikke ta av bandasjen bak øret fra sykehuset før etter 5 dager, så dusjing var interessant i og med at man skal holde det tørt også. Stingene forsvinner av seg selv, man trenger heldigvis ikke å plukke dem ut selv.

Jeg skulle ikke få på lyd før den 25. mars, hele to måneder etter operasjonen.

Neste fase: Å få CI: Lydpåsetting.

Publisert 22.07.2009 | Stikkord: , , , , | 2 kommentarer »

Å få CI: Å bestemme seg

Det tok litt tid å ta inn alt. Det var min hørselslege som hadde søkt om CI for noen år siden selv om jeg var ambivalent til en slik “destruktiv” operasjon. Min vage plan var at dersom jeg fikk ja til CI, så ville jeg vurdert det om noen år. Kanskje. På grunn av diagnosen Pendred var det plutselig ikke lenger et valg om hvis, men når jeg skulle innoperere CI.

Omtrent alle jeg snakket med anbefalte meg å få meg CI så fort som mulig. Jo yngre hjernen din er, jo lettere og raskere kan den omprogrammeres. Legene på sykehuset anbefalte meg å operere meg så fort som mulig før jeg mistet mer av hørselen min. Dermed hadde jeg mer tid på å bli vant til lyden, og ville fortere få utnytte av det. Da jeg møtte opp på Rikshospitalet etter en måned, tidlig i januar 2008, hadde jeg egentlig ikke kommet frem til noe klinkende klart svar. Alt var fortsatt en tåke av argumenter for og mot. Men jeg signerte og sa ja takk til operasjon.

Jeg fikk time til operasjon allerede 20 dager etter at jeg signerte ja takk til CI.

Bestemme hvilket øre

Man må selvsagt bestemme seg for hvilket øre man ønsker CI på. For voksne (over 18 år) får bare CI på ett øre ifølge den norske loven! Spedbarn som blir født døve og får godkjent CI av sine foreldre, blir operert på begge ørene samtidig. Om du er under 18 år, kan du få CI på begge ører med noen års mellomrom. Men voksne får da kun operert ett øre, men har mulighet til å søke om å få CI på det andre øret etter noen år, om man har god nok grunn. Dette var overraskende nyheter for meg, og jeg synes det var helt vanvittig. Men sånn er det visst.

For noen er valget av øre et enklere valg, det er vanlig å høre dårligere på det ene øret. CI-teamet vil vanligvis operere det øret du hører dårligst på, og overlegen vil vanligvis foreslå hvilket øre han vil ha operert. I mitt tilfelle hadde jeg et veldig likt hørselstap på begge ørene, så det var ikke så veldig viktig. Men når overlegen ville operere det øret jeg opplevde å høre best med, gikk jeg imot hans anbefaling og ba om å få operert det andre øret.

Bestemme CI-produsent

Før operasjonen må du også velge type CI-apparat du ønsker deg. Dersom du allerede har et implantat på en side, vil du få den samme typen som du allerede har. Jeg fikk valget mellom 3 produsenter: Opus (fra Med-El), Harmony (fra Advanced Bionics) og en eldre modell fra Cochlear (Dette var rett før den nye Nucleus Freedom kom på markedet). Du får operert inn produsentens nyeste apparat og implantat. Kontaktpersonen din fra CI-teamet vil vise deg alle tre apparatene og implantatene så du kan se, ta på og til og med prøve bak øret. Men selvfølgelig kan du ikke prøve lyden, så du må her basere valget på apparatets funksjoner og muligheter.

På det tidspunktet hadde både Med-El og Medisan ikke kommet med noen nyere modeller, så jeg bestemte meg ganske fort for Advanced Bionics sitt Harmony-apparat. Amerikanske Bionics er ganske ny på markedet og det mest avanserte, og for tiden tilbys den ikke til spedbarn.

Mitt Advanced Bionics Harmony-apparat, med øremikrofon

Hovedgrunnen til at jeg valgte dette apparatet var at den hadde, i motsetning til de to andre CI-apparatene, en god batteriløsning. Bionics-apparatet bruker et oppladbart batteri, og det følger med fire stk batterier og en lader. Jeg synes det var mye lettere, miljøvennlig og ikke minst mye mer økonomisk enn å kjøpe og skifte tre store engangs-batterier annenhver dag.

I tillegg hadde apparatet en avansert mulighet for å fordele lyden fra de 16 elektrodene til 120 frekvenser istedet for bare de 16, 21 eller 24 som hos de andre produsentene. Denne innstillingen skulle gi et bedre lydbilde for musikk og støyende situasjoner.

Bionics-apparatet har derimot ikke fjernkontroll, volumhjulet og programbryteren sitter på apparatet bak øret. Til syvende og sist var apparatet også den minste, letteste og dermed den mest behagelige å ha hengende på øret.

Neste fase: Å få CI: CI-operasjon.

Publisert 22.07.2009 | Stikkord: , , , | 2 kommentarer »
«12