CI i jobbsituasjon
Jeg ser det er en stund siden sist jeg har skrevet i denne bloggen – det er hovedsaklig fordi jeg ikke har hatt så mye nytt å fortelle i forhold til CI. De siste månedene er det delvis fordi jeg ikke har hatt tid eller overskudd. Jeg fullførte mastergraden min i slutten av mars, og i begynnelsen av mai var jeg så heldig å få min første jobb!
Jobbens lokaler på Karl Johans gate i Oslo (Utklipp fra Google Maps)
Siden mai har jeg jobbet som webutvikler i TV2, og jeg trives kjempegodt! Det er en spennende arbeidsplass med mange utfordringer, også i forhold til hørsel. Helt plutselig måtte jeg forholde meg til mange ukjente mennesker i alle mulige støysituasjoner. Jeg benytter meg per idag ikke av noen hjelpemidler på jobb, hverken tolk eller tekniske hjelpemidler. Og det funker for det meste helt fint! Det eneste unntaket er alle hørselshemmedes nemesis: kantina. Kantina er et svært lokale i toppetasjen med åpent kjøkken og mange som prater samtidig. Her opplever jeg at stemmene flyter inn i hverandre, men med et par repetisjoner og litt hell ift. bakgrunnsstøyen får jeg med meg det meste.
Så langt har jeg nesten bare hatt positive opplevelser i forhold til å være hørselshemmet i jobbsammenheng. Kollegaene mine hadde blitt informert om hørselstapet mitt idet jeg startet, og alle er kjempeflinke til å ta hensyn. De blir ikke irriterte om jeg i et møte ber om å lukke vinduet på grunn av støyen utenfra, eller når jeg gjentatte ganger spør hva som ble sagt for å være helt sikker på at det jeg fikk med meg var riktig. Helt annerledes enn det jeg opplevde på Universitetet!
Jeg må innrømme at det gir en herlig mestringsfølelse å klare seg uten hjelp i en jobbsituasjon, selv om det kan være slitsomt og vanskelig til tider. Og jeg vet at uten CI ville jeg ikke klart meg halvparten så bra som jeg gjør. Jeg gleder meg til (og håper jeg får) CI nummer to, for jeg er sikker på at jeg ville klart meg enda bedre. I kantina også!
